8.trinn: Kristne tradisjoner og riter
Tradisjoner og riter gir mennesker rammer og noe å holde fast ved.
«Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet.» Opplæringens verdigrunnlag (udir.no)
Tradisjoner i vår kristne kulturarv er dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Disse tradisjonene er viktige for elevene i et livssynsmangfoldig samfunn å kjenne til og forstå for å kjenne tilhørighet til samfunnet de lever i.Identitet og kulturelt mangfold (udir.no)
«Livs riter» er et begrep som er brukt i tidligere planverk om undervisning i dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd, men de nye begrepene som erstatter dette i Kunnskapsløftet 2020 er «rituelle praksiser», «arv og tradisjon» og «kulturarv».
De 4 kristne tradisjoner
Dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd er de 4 rituelle praksisene i et menneskeliv i den kristne tradisjon og kulturarv. Under 6.trinn står gravferd som eget tema, men i dette opplegget blir gravferd en del av en undervisning som tar for seg alle fire rituelle praksiser.
Ha undervisningen i kirkerommet
Det er viktig at klassen inviteres til kirken! Her kan man bruke dåpssakristiet, våpenhuset, døpefonten, alterpartiet/koret, kirkerommet og kirkegården for å vise hvor og hvordan dåp, konfirmasjon, bryllup, gravferd fysisk skjer i og rundt kirken. Kantor/organist/menighetsmusiker bør delta med orgelspill/pianospill underveis i de ulike ritene, så opplevelsen av undervisningen blir mest mulig virkelighetsnær.
Oppbygning og rollespill som metodikk
Begynn med å snakke med elevene om hvilke tradisjoner og «store øyeblikk» de har i sin familie. Disse hendelsene er viktige, og vi husker de ekstra godt fordi de ofte samler familie og venner til markering og feiring. Når man i begravelsen holder minnetale ser man ofte tilbake på et langt liv og disse begivenhetene blir trukket frem.
Det er naturlig å bygge opp timen kronologisk «fra vugge til grav» så start gjerne med dåp, deretter konfirmasjon, så bryllup og til slutt gravferd.
En fin metodikk underveis er å bruke enkel form for skuespill med roller som improviserer eller er gitt ferdige replikker. Ta med enkle rekvisitter og lag evt. klar laminerte lapper med tekstutdrag som elevene kan lese opp.
Man kan også plassere en gruppe elever i et tablå/ «stillbilde».
- som dåpsfølge rundt døpefonten sammen med prest
- i en presentasjonsgudstjeneste konfirmanter oppe ved alteret
- som ektefolk og forlovere med prest foran alteret.
Når man plasserer elevene i «stillbilder» kan den som underviser gjør et artig grep med å prikke en av «rollene» på skulderen hvor «elev i rolle» sier en setning om hva han/hun tenker på i dette øyeblikket. Det kan gi litt latter og god stemning!
Den som «skaper» stillbilde kan også gjerne være en elev som får rolle som «regissør».
Vær også tydelig på at dette er rollespill hvor dere later som og la det oppleves moro. Rollespill er alltid frivillig! Snakk med lærer om dette på forhånd, og la lærer gjerne bestemme/komme med forslag om fordelingen av roller.
VI “leker” ikke begravelse og her lager vi ikke rollespill. Ha heller en gjennomgang av hva som skjer i en begravelse og avslutt med blomsterkrans (plastkrans) med fiktiv hilsen på, som legges ned der kisten ville stått. Til slutt kan man vandre på kirkegården som avslutning.
- Ta kontakt med lokalt begravelsesbyrå og be dem komme å fortelle og ta imot spørsmål fra elevene.
Rekvisitter til “leke/spille” dåp, konfirmasjon, bryllup:
- dukke med dåpskjole, dåpsservietter
- alba og stola (til prest)
- konfirmantkapper (flere)
- brudeslør/blomsterbukett, dressjakke/slips(brudepar)
- julekrans(plast) som bårekrans(gravferd)
Fakta om dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse
Les deg opp på lokal historie og historien til din lokale kirke. Følg gjerne en fiktiv person gjennom et liv, og gi litt fakta om de ulike ritene. De kristne tradisjoner er knyttet til valg vi mennesker tar og disse oppleves nære og personlige, så vis respekt for dette med valg.
- På forhånd er det lurt å ha forberedt hva du vil si hvis du får spørsmål om kirkens lære om ritene for eksempel dåp.
Dåp:
Barnet døpes ofte når det er 3-4 måneder, men det er aldri for sent å bli døpt. Noen blir døpt som ungdommer og voksne. Dåpen er et sakrament som er en hellig handling. Opprinnelig var dåp full neddykking, men i middelalderen tok det slutt og man gikk over til å overøse barnets hode tre ganger med vann. Dåpen markerer at barnet blir en del av den kristne kirke. I dåpsliturgien beskrives frelse som en befrielse fra dødens makt, med løfte om evig liv. Man blir også medlem i den norske kirke.
Konfirmasjon:
“Skolen” startet i sin tid som konfirmantundervisning. Man kunne verken få lærlingeplass eller bli ansatt noe sted, dra i militæret, være fadder i dåp, vitne i retten, eller inngå ekteskap uten konfirmasjonsattest. Konfirmasjonen markerte overgangen fra barn til voksen. I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736 og var tvungen for alle frem til 1912.
I dag går man til konfirmantundervisning et halv/et helt år. Det er undervisning, presentasjonsgudstjeneste, leir, samtalegudstjeneste og andre fine opplevelser før man feirer selve konfirmasjonsdagen. Konfirmasjonen sees først og fremt på som en forbønnshandling der Gud bekrefter sine løfter gitt til konfirmanten i dåpen.
NB! Det viktig å huske at vi på ingen måte skal reklamere for konfirmasjon her, dette skal være ren undervisning.
Bryllup:
Først blir man invitert til en vigselssamtale med presten som skal gjennomføre vielsen. Her planlegges hele seremonien med inngangsprosesjon, tale av presten, bibeltekster, sang, musikk, inngåelse av ekteskapsløfter og forbønnshandling. I seremonien ber man om Guds velsignelse for brudeparet, fremtiden og familien. Det kreves to vitner til ekteskapsinngåelsen. Det er gratis å gifte seg i den lokale kirke hvis en er medlem i kirken (dvs. døpt i kirken). Den norske kirke har 1500 vakre kirker å gifte seg i.
Begravelse:
En begravelse er en anledning til å si farvel, takke for livet som har vært og for å samles i sorgen. Man kler seg gjerne i sort, eller i nøytrale farger når man går i begravelse. Til pårørende som er i sorg sier man ofte “kondolerer” som betyr at man føler med dem i sorgen. Pårørende og nære venner har gjerne med bårebukett/krans til kisten. Etter en bisettelse blir avdøde kremert et annet sted, mens etter en begravelse blir kisten med avdøde lagt i jorden. Noen inviterer til minnesamvær etter begravelsen hvor man spiser og minnes den avdøde med taler og historier.
Kompetansemål i KRLE etter 7.trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer i kristendom
- utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
-bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
8.trinn: Prøv matematikk i kirkerommet!
Kirkene - det nye «klasserommet» for utregninger og målinger. Bli kjent med geometriske former, volumer, avstander og lyd- og lysforhold knyttet til lokalt kirkebygg. Parallelt berører denne kunnskapen yrkene en kirkeverge og kirketjener har som en spennende sideeffekt.
Regning og geometri i kirkerommet:
Regning og geometri er en god måte å bli kjent med kirkebygget, et viktig lokalt bygg.
Tidligere sokneprest i Gjerstad, Olav Hofsli, utviklet i samarbeid med den lokale grunnskole en undervisningsbolk han kalte «Matematikk i kirkerommet». Det var en meget god ide.
Bakgrunnen for dette samarbeidet var historien om matematikkgeniet Niels Henrik Abel som vokste opp i Gjerstad i Aust-Agder, der faren, Søren Georg Abel, var sogneprest. Niels Henrik Abel er blant annet kjent for arbeidet med femtegradsligninger og regnes som en av matematikkens største begavelser. Han ble bare 26 år. Abel døde to dager før berømmelsen
Matematikken hans har vært grunnleggende for en rekke teknologiske gjennombrudd, blant annet for internetts fremvekst. Abelprisen ble etablert av Stortinget i 2002, i forbindelse med 200-årsjubileet for hans fødsel. Hjem | Abelprisen
Se for deg hvordan prestesønnen Abel som ung gutt satt i kirkebenkene og funderte på ulike utregninger på alt han så rundt seg i kirkerommet.
Kan dere i samarbeid med den lokale skole og fagansvarlig for matematikk utvikle oppgaver tilpasset elevene på 8.trinn?
Her er noen ideer til oppgaver som gjør eleven kjent med geometriske former, volumer, avstander og lyd- og lysforhold knyttet til lokalt kirkebygg:
- Telle antall kors, trappetrinn, vinduer, søyler, kirkebenker og lyspærer
- Sammenligne og finne ulike geometriske figurer i kors, vinduer, tak og vegger, altertavle
- Finne ulike geometriske former, to (kvadrat/trekant/rektangel) og tre (søyle) dimensjonale figurer
- Regne ut areal og omkrets
- Hvor lang tid vil det ta å skifte lyspærene i taket eller i lysekronen(e)?
- Hvor mange meter er det fra våpenhuset til alteret/koret? Og hvor lang tid tar det for brudeparet å gå opp til alteret?
- Hvor mange liter vann er det plass til i dåpsfatet?
IKO har også utviklet undervisning i geometri og statistikk. Disse dekker kompetansemål på 8.trinn. Iko - Regn med kirken - 8.trinn
Man kan for eksempel gjøre bruk av statistikk på lokale forhold og begivenheter for å øve opp statistisk skjønn. De ansatte må ha klart medlemsstatistikk, gudstjenestestatistikk, dåpstall, tall for 4 års bok utdeling, tall for Lysvåken, konfirmanttall, publikumstall for konserter og andre lokale aktiviteter man ønsker regne på. Det er lurt å la elevene gjøre prosent-regning på kjente aktiviteter!
- Hvor stor prosent av de inviterte mottok 4 års bok?
- Hvor stor prosent av de inviterte kom på Lysvåken?
- Hvor stor prosent av de inviterte kom til Julekonserten?
NB! Til forskjell fra andre fag har matematikk kompetansemål tilknyttet hvert trinn i skolen.
Kompetansemål i Matematikk etter 8.trinn:
- lage og løyse problem som omhandlar samansette måleiningar
- lage og forklare rekneuttrykk med tal, variablar og konstantar knytte til praktiske situasjonar
Under Grunnleggjande ferdigheiter står det om munnlege ferdigheiter:
Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å samtale i og om matematikk. Det vil seie å kommunisere idear og drøfte matematiske problem, strategiar og løysingar med andre. Utviklinga av munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å bruke kvardagsspråk til gradvis å bruke eit meir presist matematisk språk.
Kompetansemål i KRLE etter 10.trinn:
- utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
Under Grunnleggende ferdigheter står det om muntlige ferdigheter:
Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne bruke og forstå tidslinjer i møte med framstillinger av religioner og livssyn. Det innebærer også å forstå hvordan statistikk og tabeller kan brukes. Utviklingen av det å kunne regne i faget innebærer i økende grad å kunne forstå og reflektere over statistisk materiale og tabeller.